Vi gir oss - det piper for høyt

Søndag 14.09. kl 9.45
Natt til lørdag sov vi alle på gulvet i trappegangen/TV stua, der vi ikke har mer enn et lite vindu. Vi sovnet med vinden ulende rundt veggene, og våknet ved 3 tiden, da strømmen gikk og airconditioningen plutselig ble helt stille. Så da kunne vi virkelig høre vinden. Det var midt på natta, og mørkt, men vi kunne se de små trærne utenfor legge seg nesten flate. Ellers var det nesten litt skuffende sett med turistøyne. Jeg hadde tenkt at overskriften skulle bli ”their eyes were watching God” (bok av Zora Neal Hurston), men ærlig talt så vi ikke mye.
Vi sovnet igjen, og våknet i ni tiden, da det værste var over. Etter en frokost i lyset fra stearinlys, tok vi på oss badebukser og regnfrakk og gikk ut en tur. Rundt på San Brisas lå blader og rusk fra trær strødd. Ved innkjørselen lå en stor palme veltet, og der samlet det seg etter hvert mange naboer som tok bilder og snakket om hvem som hadde gassgrill og hvem som hadde batteriradio og om man hadde hørt det ene eller det andre.
Resten av dagen satt vi i garasjen, leste bok og så ut på været. Det klarnet fint opp, og et par familier som ikke hadde gassgrill kom til oss og grillet sin mat. Vi er gjerrige på tallerkener og bestikk, fordi vi ikke har vann til oppvask, så alle tok med sitt. Vi klarte til og med å koke kaffe på grillen.
Meldinger tikket inn fra venner og familie, og alle hadde det bra, noen hadde evakuert, andre satt og lurte på når strømmen kom tilbake.
Ungene lekte med venner hele dagen, så Ivar og jeg tok en tur med bil i nabolaget. Store trær hadde knekt, greiner lå utover veien, alle de nyplantede palmene borti veien lå flate. Skiltet til Chuck E Cheeses (restaurant) hadde falt av, og åtte barn kom triumferende bærende med det. Tipper de ikke fikk lov til å ha det på rommet. Det var rundt ti meter langt. Ingen vi snakket med hadde strøm, men alle var ute og feide og raket foran husene sine, eller ruslet rundt og pratet og tok bilder av hverandres veltede trær.
Her inne på San Brisas ruslet folk også rundt, og spredte rykter de hadde hørt fra radio eller naboer.
Da natten kom, kom den tidlig, og Ivar og jeg leste litt i hver vår bok i lyset fra hans hodelykt etter at ungene sov, før vi la oss. Vårt største problem var egentlig at røykvarslerne har valg å ha dårlig batteri akkurat nå, og piper som bare det. Og vi får ikke skrudd alle ned, for noe er nærmest murt inn. Vi får se om vi blir værende, eller om vi drar på tur til San Antonio. Vi har også hørt at Katy Mills Mall skal være åpent i dag, så vi kan kanskje ta en tur dit for litt underholdning og dobesøk. De har vel aggregat.

Søndag kl. 20.27.
Nå er vi innkvartert hos Margrethe og Michael i Katy, som kom tilbake fra sin evakuering i dag, og oppdaget at de hadde både strøm og vann. Så nå er to barn dusjet og vasket og klare for seng, mens vi voksne har tenkt å spille Passport og kikke litt på nyheter før vi også skal dusje. Og det er deilig og kaldt her inne.

Tidligere i dag har vi vandret rundt på Katy Mills Mall, sammen med masse andre folk som kjedet seg litt. Så har vi handlet isbiter, og grillet hamburgere hjemme i garasjen. Vi er blitt kjent med noen flere naboer, og har tømt Birthes fryser. Vår egen fryser var nesten tom.

Nå sitter vi altså her i et deilig, temperert hus, og lurer på om det kanskje blir mer levelig i huset vårt i morgen, og om når jobb og skole starter igjen.

Dette blir kanskje det siste vi sier fra denne orkanen nå. Været er fint, vi har vært ute i hele dag, vi ser at nabolag rundt oss får strømmen igjen. Og det viser seg at Ike svingte i siste sekund, så vi var likevel ikke på the dirty side.
Over og ut.