Men Gud var ikke i stormen

Jeg har nevnt tidligere at jeg var litt skuffet over ikke å ha fått sett stormen på sitt værste, og at boktittelen jeg hadde tenkt å bruke som overskrift (Their Eyes were watching God) ikke kom til sin rett. I kveld har jeg sittet og lest en masse mailer fra vennene i St peter, som sier at de har fått strøm og vann på plass, og lurer på om noen trenger noe. De fleste forteller om trær som falt, men som ikke traff hus. Noen har truffet hus men ikke folk.
Været er deilig og svalt, rundt 24 grader. I 1.kongebok står det om Elia som fikk møte Gud, og at Gud ikke var i stormen, men i den svake susingen etterpå. Så vi på vestsiden har nok sett Gud, i den svale vinden som luftet ut husene våre mens vi tok oppvasken på gamlemåten og grillet sammen med naboene. Vi er mer enn rimelig velsignet. I morgen skal jeg ringe til et shelter på Mason og spørre hva de trenger.