Da barna kom hjem fra skolen i dag haddde mor ryddet i klærne deres, og luket ut en haug klær som er for små, eller som de sannsynligvis aldri ville komme til å bruke. Det stod flere poser nede i gangen, og Christian oppdaget til sin skrekk at mamma også hadde tenkt å gi bort femten av de små kosedyra han og Signe fikk på mardi gras paraden i Galveston. Da han fikk høre at akkurat de lekene hadde stått i pose i mammas skap siden påske, uten at han hadde savnet dem, ble han noe beroliget. De lurte begge litt på hvorfor vi skulle gi bort alt det, men da jeg fortalte om barn som hadde mistet huset sitt, klærne og alle lekene i stormen, ble Signe straks bitt av en filantropisk basill og løp opp på rommet for å finne leker og tegnesaker som var hele og pene men hun ikke hadde bruk for lenger. Etter et kvarter hadde hun en stor pose med småting, puslespill og fargebøker, mens Christian hadde funnet en mengde ting han ikke hadde sett på lenge, men hadde veldig god bruk for. Han donerte etterhvert, med bekymret mine, en Dora bok, siden den handlet om en jente og han hadde flere tøffe bøker.
Vi fant endel i kjøkkenskapet også, fordi vi handler endel i stort på Sams club, og får fryktelig mange av en ting. For eksempel små pakker kjeks eller suppeposer. Og når det viser seg at barna ikke liker noe av det, er det en grei ting å donere videre.
Her i Texas donerer man ikke først og fremst penger, men man samler stadig inn matvarer til folk. Så vi dro opp på the Shelter, som var i en metodistkirke på Mason i Katy, og virket veldig hyggelig. Så får vi se om vi drar opp igjen med noe mer senere de trenger fortsatt både mat, klær og toalettsaker.