Da barna kom hjem fra skolen i dag haddde mor ryddet i klærne deres, og luket ut en haug klær som er for små, eller som de sannsynligvis aldri ville komme til å bruke. Det stod flere poser nede i gangen, og Christian oppdaget til sin skrekk at mamma også hadde tenkt å gi bort femten av de små kosedyra han og Signe fikk på mardi gras paraden i Galveston. Da han fikk høre at akkurat de lekene hadde stått i pose i mammas skap siden påske, uten at han hadde savnet dem, ble han noe beroliget. De lurte begge litt på hvorfor vi skulle gi bort alt det, men da jeg fortalte om barn som hadde mistet huset sitt, klærne og alle lekene i stormen, ble Signe straks bitt av en filantropisk basill og løp opp på rommet for å finne leker og tegnesaker som var hele og pene men hun ikke hadde bruk for lenger. Etter et kvarter hadde hun en stor pose med småting, puslespill og fargebøker, mens Christian hadde funnet en mengde ting han ikke hadde sett på lenge, men hadde veldig god bruk for. Han donerte etterhvert, med bekymret mine, en Dora bok, siden den handlet om en jente og han hadde flere tøffe bøker.
Vi fant endel i kjøkkenskapet også, fordi vi handler endel i stort på Sams club, og får fryktelig mange av en ting. For eksempel små pakker kjeks eller suppeposer. Og når det viser seg at barna ikke liker noe av det, er det en grei ting å donere videre.
Her i Texas donerer man ikke først og fremst penger, men man samler stadig inn matvarer til folk. Så vi dro opp på the Shelter, som var i en metodistkirke på Mason i Katy, og virket veldig hyggelig. Så får vi se om vi drar opp igjen med noe mer senere de trenger fortsatt både mat, klær og toalettsaker.

Men Gud var ikke i stormen

Jeg har nevnt tidligere at jeg var litt skuffet over ikke å ha fått sett stormen på sitt værste, og at boktittelen jeg hadde tenkt å bruke som overskrift (Their Eyes were watching God) ikke kom til sin rett. I kveld har jeg sittet og lest en masse mailer fra vennene i St peter, som sier at de har fått strøm og vann på plass, og lurer på om noen trenger noe. De fleste forteller om trær som falt, men som ikke traff hus. Noen har truffet hus men ikke folk.
Været er deilig og svalt, rundt 24 grader. I 1.kongebok står det om Elia som fikk møte Gud, og at Gud ikke var i stormen, men i den svake susingen etterpå. Så vi på vestsiden har nok sett Gud, i den svale vinden som luftet ut husene våre mens vi tok oppvasken på gamlemåten og grillet sammen med naboene. Vi er mer enn rimelig velsignet. I morgen skal jeg ringe til et shelter på Mason og spørre hva de trenger.

Vi har strøm!

Klokka er snart halv ti, og vi har hatt strøm i en halv times tid. Vi har først litt ute i gata og gratulerte hverandre, så gikk vi inn for å se hvordan det så ut inne. Det har vært temmelig mørkt der inne de siste dagene. Kjøleskap og fryser er iallefall rene og pene, og maten er grundig tynnet ut. I morgen kan vi få fjernet pipelyden også.

Vi er svært priviligerte både med hvor i byen vi bor, at vi ikke eier hus eller eiendom her og at vi kunne hatt råd til både flybilletter og hotell for å komme ut av området. Det er fremdeles folk som bor i shelters og stiller i kø ved suppekjøkkener. Og noen har mistet absloutt alt de eier. Det ser ut som det har gått bra med alle de norske, til og med våre venner på Galveston har bare fått litt vann på teppet sitt, og det er jo utrolig.

O nabonett!

Her sitter vi ute og surfer på nettet fordi naboen vår har vært så generøs å gjøre sitt nett åpent, og han har også en ladesak som gjør at han kan ha strøm på ruteren innimellom.
Dagen har vært som en norsk, frisk sommerdag på en hytte med manuell oppvask, frisk luft og åpne vinduer, masse barn som leker i gata og naboer som griller på alle kanter. Vi klarer oss svært så bra uten strøm. Men det piper fortsatt.
Nesten alle er kommet tilbake, og imorgen er det skole for Christian også.

O kaffe-sjappe!

Det er tirsdag morgen, Signe og jeg er på Dunn Bros og spiser frokost. Hun er nemlig en av de få som må tilbake på skolen i dag. Og her har de nett. jeg kommer sikkert tilbake hit i løpet av dagen. Kan bli mye kaffe. Nå har vi spist ut av fryseren og nesten av kjøleskap, men butikker og restauranter har strøm, det er nesten bare San Brisas som ikke har. Men vi har vann! Og det er bare 20 grader og vi har åpnet alle vinduene for første gang. Litt deilig med gjennomtrekk!

Vi gir oss - det piper for høyt

Søndag 14.09. kl 9.45
Natt til lørdag sov vi alle på gulvet i trappegangen/TV stua, der vi ikke har mer enn et lite vindu. Vi sovnet med vinden ulende rundt veggene, og våknet ved 3 tiden, da strømmen gikk og airconditioningen plutselig ble helt stille. Så da kunne vi virkelig høre vinden. Det var midt på natta, og mørkt, men vi kunne se de små trærne utenfor legge seg nesten flate. Ellers var det nesten litt skuffende sett med turistøyne. Jeg hadde tenkt at overskriften skulle bli ”their eyes were watching God” (bok av Zora Neal Hurston), men ærlig talt så vi ikke mye.
Vi sovnet igjen, og våknet i ni tiden, da det værste var over. Etter en frokost i lyset fra stearinlys, tok vi på oss badebukser og regnfrakk og gikk ut en tur. Rundt på San Brisas lå blader og rusk fra trær strødd. Ved innkjørselen lå en stor palme veltet, og der samlet det seg etter hvert mange naboer som tok bilder og snakket om hvem som hadde gassgrill og hvem som hadde batteriradio og om man hadde hørt det ene eller det andre.
Resten av dagen satt vi i garasjen, leste bok og så ut på været. Det klarnet fint opp, og et par familier som ikke hadde gassgrill kom til oss og grillet sin mat. Vi er gjerrige på tallerkener og bestikk, fordi vi ikke har vann til oppvask, så alle tok med sitt. Vi klarte til og med å koke kaffe på grillen.
Meldinger tikket inn fra venner og familie, og alle hadde det bra, noen hadde evakuert, andre satt og lurte på når strømmen kom tilbake.
Ungene lekte med venner hele dagen, så Ivar og jeg tok en tur med bil i nabolaget. Store trær hadde knekt, greiner lå utover veien, alle de nyplantede palmene borti veien lå flate. Skiltet til Chuck E Cheeses (restaurant) hadde falt av, og åtte barn kom triumferende bærende med det. Tipper de ikke fikk lov til å ha det på rommet. Det var rundt ti meter langt. Ingen vi snakket med hadde strøm, men alle var ute og feide og raket foran husene sine, eller ruslet rundt og pratet og tok bilder av hverandres veltede trær.
Her inne på San Brisas ruslet folk også rundt, og spredte rykter de hadde hørt fra radio eller naboer.
Da natten kom, kom den tidlig, og Ivar og jeg leste litt i hver vår bok i lyset fra hans hodelykt etter at ungene sov, før vi la oss. Vårt største problem var egentlig at røykvarslerne har valg å ha dårlig batteri akkurat nå, og piper som bare det. Og vi får ikke skrudd alle ned, for noe er nærmest murt inn. Vi får se om vi blir værende, eller om vi drar på tur til San Antonio. Vi har også hørt at Katy Mills Mall skal være åpent i dag, så vi kan kanskje ta en tur dit for litt underholdning og dobesøk. De har vel aggregat.

Søndag kl. 20.27.
Nå er vi innkvartert hos Margrethe og Michael i Katy, som kom tilbake fra sin evakuering i dag, og oppdaget at de hadde både strøm og vann. Så nå er to barn dusjet og vasket og klare for seng, mens vi voksne har tenkt å spille Passport og kikke litt på nyheter før vi også skal dusje. Og det er deilig og kaldt her inne.

Tidligere i dag har vi vandret rundt på Katy Mills Mall, sammen med masse andre folk som kjedet seg litt. Så har vi handlet isbiter, og grillet hamburgere hjemme i garasjen. Vi er blitt kjent med noen flere naboer, og har tømt Birthes fryser. Vår egen fryser var nesten tom.

Nå sitter vi altså her i et deilig, temperert hus, og lurer på om det kanskje blir mer levelig i huset vårt i morgen, og om når jobb og skole starter igjen.

Dette blir kanskje det siste vi sier fra denne orkanen nå. Været er fint, vi har vært ute i hele dag, vi ser at nabolag rundt oss får strømmen igjen. Og det viser seg at Ike svingte i siste sekund, så vi var likevel ikke på the dirty side.
Over og ut.

Rapport fra Ike etter at TV og internett ble borte.

Fredag kl. 21.07
ATT falt ut rundt halv ni om kvelden fredag. Dermed ble bredbånd og TV borte, og vi får ikke flere værmeldinger. Men vi har en viss peiling, og skal sove i midten av huset vårt, borte fra vinduene i natt. Akkurat nå er klokka ni, og vi har gjester som spiser ost og vin og er lettere nervøse fordi vi har valgt å bli igjen her på San Brisas. Foreløpig blåser det som en norsk høststorm der ute.

Fredag kl 22.02
ATT er tilbake, og jeg prøver å legge ut. Føler meg nesten like tøff her jeg sitter inne bak en vegg, som de reporterne som står til knes på Galveston og rapporterer om at landfall vil skje rundt midnatt. Og mesteparten av øya står allerede under vann. Det er en hel haug mennesker der som ikke har villet evakuere før nå, og nå er det for sent. De risikerer ikke mannskap nå, sier de.
Gjestene våre har gått, og vi har ønsket hverandre lykke til og skal alle sove på steder i husene med minst mulig vinduer. Det er stadige tornadovarsler.
Skilpaddene til Birthe har fått en masse mat, for jeg vet ikke om vi kommer ut der i morgen. Håper strømmen holder så lenge som mulig. Særlig på grunn av air conditioningen. Dette høres klysete ut, men over 30 grader er varmt uten mulighet for avkjøling.
Vi har hørt at øyet muligens er rett over her fra 6 til 9 i morgen tidlig, og at det da blir helt vindstille. Spørs om vi ikke må ut da.
Vi har radio som går på batteri også, bare i tilfelle noen er bekymret for oss. Dere er litt bekymret, ikke sant? Vi begynner å få litt høyere puls, men ellers er vi ved godt mot. Vi har tre bad, så hvis vinduene skulle gå på et, kommer vi frem til et annet.
Så alt vel fra the dirty side.

For å berolige dere som har lest på startsiden: "evakuer eller møt den sikre død", det er vel bare norske medier som klarer å slå det opp på den måten. Vi er dessuten ikke helt på kysten. Men Galveston står nesten under vann. For de som har besøkt oss: husene som står på stylter har vann opp til andre etasje og stranda er ikke der mer. Det pleide å være en mur mellom stranda og veien, med stranda en tre - fire meter nedenfor og trapper ned. Nå ser det ut som om stranda er i plan med veien, og mer vann kommer.
klokka er halv to midt på dagen og her har det kommet tre drypp. Og det er overskyet.

http://www.stormpulse.com/ Her kan dere kikke på Ikes bane. Ser ut som om den går øst for sentrum. Vi bor vest for den sirkelen man ser rundt Houston sentrum. Altså er vi ikke lenger på the dirty side. Men sikkert svært i vinden likevel.

Stille før stormen

Fredag morgen, Signe spiller dataspill på webkinz, Christian ser med stort engasjement på playhouse Disney, Ivar sover lenge fordi han har en ekstra fridag og mor rapporterer nok en gang. Christian har kikket ut og konstatert at torden stormen ikke er her enda.

Galveston og kystområdene er nå offisielt evakuert, bortsett fra reportere og enkelte gærninger som ble intervjuet på TV igår. Gjerne menn rundt de 30 med henrykte uttrykk i ansiktet som forsikret om at de var forberedte og klare "jeg-skal-surre-meg-selv-til-masta" -typer. Og noen turister som syntes det ville være kult med litt vind.

Vi er fremdeles ordentlig spente, og venter tropisk storm i ettermiddag og orkan i natt en gang. For oss nordmenn som er igjen på San Brisas er jo dette en spennende opplevelse. Vi får huske på at vi ikke eier hus her, de fleste verdisakene er igjen i Norge (bunaden er det eneste) og vi har ikke slektninger som evakueres fra kysten. Og vi bor i "a good part of town". Etter skolen igår tok jeg ungene med til bassenget, det er fortsatt den eneste måten å bevege seg ute på uten å bli kokt. Der lå vi ganske alene og plasket i vannet, mens alle de mexicanske vaktmesterne løp rundt og ryddet bort solstoler. Noen rakte til og med gresset og lukte, en jobb som sannsynligvis må gjøres omigjen på mandag. Og engentlig burde de vel vært hjemme og spikret fast lemmer over vinduene. Håper ingen av dem bor i mobile homes.

Så, intet nytt fra the dirty side enda.

Vi får ihvertfall godt innblikk i vindretninger, høytrykk, lavtrykk og hva som kommer på øst og vest siden av en orkan. Den snurrer altså rundt mot klokka, og treffer dermed hardest på østsiden av senteret. Som det ser ut akkurat nå er vi omtrent midt i smørøyet. I går så det ut til at vi var på østsiden av senteret, med muligheter for tornadoer og annet småsnacks. Det er vel fremdeles mulighet for tornadoer, men vi planlegger uansett en helg innendørs. Foreløpig er det bare ordentlig koselig å ha en fredag foran oss hvor alle har fri, Ivar også, og ingen skal noe sted. Vi har ost og kjeks og vin, og kake i fryseren, og naboene har også tenkt å bli værende. Kanskje vi blir kjent med de nye mexicanerne, eller kanskje vi skulle invitere inn naboen fra Trinidad (de synes vel ikke de bor på kysten i det hele tatt). Ellers skal vi mate skilpaddene til familien Grønås, som har evakuert til San Antonio. De dro midt på dagen i dag, og nå i kveld går det veldig sent på alle veiene, ser vi på TV. Og det oppfordres til å holde seg hjemme og slippe frem de som må evakuere.

Stocking up

9.11, flagg på halv stang og matbutikkene er stappfulle. Det ser ut til at de fleste nordmenn her på San Brisas blir værende. Vi rydder i garasjen for å få plass til begge bilene, alle løse ute-gjenstander flyttes inn. Siste værmelding sier landfall rett på Houston/Galveston, og tropisk storm her vi er imorgen kl 13.00. Orkan vinder kommer litt senere, antagelig natt til lørdag. Har vært på Kroger og handlet mat, og det var omtrent umulig å få en handlevogn. Teknikken ble å vente til en kom ut av butikken, og følge vedkommende til bilen.

Foreløpig er forhodene fine, Ivar og ungene er i bassenget, vi har alt vi trenger i hus, kaoset er egentlig ute på veiene, og der er ikke vi.

Vi står han av!

Det er iallefall vår plan foreløpig. Vi ligger på vestsiden av byen, og er ikke merket av på risk-kartene. Og er blitt bedt om å holde oss ved teltene og slippe de som er beordret til å evakuere ut. Eller teltene, det er vel det vi ikke har heldigvis, og som gjør at det nok er tryggere å bli her inne i huset enn å snegle seg ut i gatene. De stakkars folkene på Haiti, derimot, hadde vel ikke de mest solide husene. Nå skal visst Ike bli en kategori 4 før den treffer land, sier de, og vi er på "the dirty side of the storm". Så her blir det stormy. Har handlet masse vann, fyrstikker og vi har antagelig tørrmat for de neste månedene. Og inne har vi bøker, spill, norsklekser, piano og en masse formingssaker. Så hvis alle får noe lekkert hjemmelaget, er det fordi stormen har holdt oss inne.

Nå tror jeg folk er blitt spenna gærne, for å sitere Øystein Sunde. Enda en hurricane? Ike er på vei inn i gulfen, og ser foreløpig ut til å "make landfall" et godt stykke sør for oss. Men det blir vel lite vann igjen i butikkene like vel. Får ta med litt mer neste gang jeg er i butikken.
Ellers har jeg begynt i FN koret her i byen, et hyggelig, internasjonalt miljø. I kveld skal jeg på pysjamas party og BH-prøving med damene i St. Peter. Jeg prøver å passe på at Ivar får gjøre noe hyggelig innimellom, he he.

Det siste som skjedde på turen var at Ivar ble stukket av en skorpion. Skorpionen ble avlivet på stedet og ligger nå i en boks på kjøkkenbenken. Ivar selv er i fin form, en av naboene anbefalte litt amoniakk på stikket, ellers var det ikke værre enn et bistikk. Men litt skumlere, selvsagt.