Oppfølgeren til denne bloggen heter www.flyttehjem.blogspot.com

Nu takk for alt...

Og her slutter bloggen Balkitexas. Tre år i Texas er over. Nå begynner repatrieringen. Kanskje blir det en ny blogg, med tips om "hvordan flytte inn i et mindre hus, med flere saker", "fra 40 til 14 grader" og andre gode råd ved hjemflytting fra utlandet.

De siste dager i statene.

Lørdag var vi i Sequoia, og så kjempestore trær. Søndag våknet vi opp i Bakersfield, og kjørte de to timene videre til Los Angeles. Vi var oppe ved observatoriet, så utover byen og Hollywood-bokstavene, før vi sjekket inn på hotellet rett ved flyplassen. Om ettermiddagen dro vi på kino, og så Ice age 3: Dawn of the Dinosaurs, i 3D. Om kvelden gikk vi en liten tur på Venice beach. Mandag tilbrakte vi hele dagen i Universal studios, der vi så hvordan de lager film. Tirsdag var vi helt klare for å avslutte ferien, og dra tilbake til Norge.

I dag har vi vært i Yosemite National Park. Fantastisk flotte fjell. har lekt ved en elv, klatret opp på et stort stein-fjell, sett utsikter og vasset i bekker. Nå er vi i Fresno, der vi bare skal sove, og så skal vi til sjuende og siste nasjonalpark: Sequoia.

Lee Vining.

Vi er ved foten av Sierra Nevada, ved innkjørselen til Yosemite National Park. I dag er det torsdag, vi har kjørt hele dagen fra Las Vegas, og har tatt inn på et motell som er det dyreste vi har ligget på på hele turen. Men, men. Det er ikke veldig stort utvalg her. Men det er pent, og bare noen og tjue grader. Fjell og sjø og skog. Vi har spist middag på en lokal diner, der mange av de ansatte snakket engelsk.

I dag har vi kjørt gjennom Death Valley, og har gått ut for å kjenne på varmen, men for oss Houston-boere var ikke 43 grader overvettes imponerende, bare litt. Det hadde vært morsomt med 50, men uansett ville det ikke være noe blivende sted. Men det var leldig pent, med sand og fjell.

Nå har vi sett nok ørken for denne gang, og er kommet til et litt mer frodig område. I morgen skal vi kjøre inn i parken, gå en liten tur et sted og spise nistemat som vi har kjøpt i matbutikken her. Så skal vi kjøre ut på andre siden, og litt nedover mot Sequoia, som blir neste park.

Cirque du Soleile var alt det lovte å være og mer til. Vi så forestillingen "Ka", om keiserens tvillinger som blir satt på prøver når landet blir angrepet, gammelt japansk sagn eller noe. Christian satt som fjetret hele forestillingen, Signe syntes også det var flott. Akrobatikk og dans og en scene som kunne vippes opp i 90 graders vinkel. Skyting med piler og folk som falt nedover denne sceneplaten, skyggebilder og trommer og sverddans. De løp på digre hjul og det var en masse effekter som ble gjort akrobatisk. Bl.a. et skip i storm, som jeg først trodde ble rugget av en maskin, men som det viste seg at akrobatene selv rugget. Og så sank skipet, og keiserbarnas barnepike sank ned i bølgene. Og så svømte prinsessen ned i dypet og reddet henne. Helt fantastisk gjort, masse henging i tråder og klatring. Det må nok sees. Men om dere får muligheten, er det verdt pengene. Og den tiden det tok å få omvisning på timeshare-resort. Vi er enda ikke overbevist om timeshare.
I morgen reiser vi gjennom Death Valley, der kan det bli 50 grader celsius.

Pyramidal opplevelse

Vi bor på toppen av en pyramide. Det er blitt tirsdag, og en uke igjen av ferien. Vi kom til Luxor på the strip i Las Vegas i dag, etter et stopp på Hoover dam. Vi bestemte oss raskt for å ta en ekstra natt her, sånn at vi får brukt badebassenget og sett alle lysene litt mer. I morgen skal vi på Cirque du Soleile forestilling, som visstnok skal være veldig bra. Det eneste er at vi må se litt på en ny resort her borte i høgget, og så fortelle dem på en pen men bestemt måte at vi ikke er interessert i timeshare, for billettene var egentlig svin dyre, og vi får en god rabatt på denne måten.
I dag har vi badet, og gått en lang runde på The Strip. Vi fikk sett fontenene på Belagio, og vært inne på New York New York (der fikk heldigvis ungene spilt litt og vunnet små plastikksaker) og på Exalibur, som er et "middelalderslott" ved siden av her.
Vi har nå internett i 24 timer, så kanskje det kommer en rapport litt senere. Hvis ikke, er resten av ruta vår omtrent sånn: torsdag reiser vi videre vestover, gjennom Death Valley og så nær inngangen til Yosemite som vi kommer. Fredag bruker vi inne i Yosemite, og overnatter et stykke utenfor på vestsiden. Lørdag kjører vi innom i Sequoia for å se de store trærne, og søndag kjører vi de siste milene ned til Los Angeles. Søndag kveld hadde det vært morsomt å fått sett Ice Age 3, og mandag tar vi i Universal Studios. Tirsdag flyr vi fra LA og er hjemme i Norge på onsdag. Da har dere ruta.

Mesa Verde

Lørdag 4.juli dro vi opp i fjellet, til rundt 2493 meters høyde (vi regnet om fra feet, og Ivar har også en høydemåler på klokka si). Veien snirklet seg oppover, og 15 miles inn i parken kom vi til Farview Lodge. Der gikk vi på en buss, som kjørte oss på tur rundt i parken. Vi så en masse gamle bosteder for pueblo-indianerne. Noen av dem var bygget inn i huler i fjellet, og vi klatret ned og opp til den via stiger og trappetrinn. Turen var på fire timer, og ungene hadde oppgaver å gjøre, slik at de ble utnevnt til ”junior-rangers” på slutten av turen. De fikk hver sin badge, men Signe ville ikke ha sin med seg videre, så neste dag var Christian dobbelt ranger og fikk avslag på en bok om solsystemet som han kjøpte seg i suvernirbutikken. Vi traff en hyggelig tysk familie på turen også, som bodde i Ohio og jobbet på universitetet der.

Da vi kom tilbake fra tur, sjekket vi inn på lodgen, og var så heldige å få rom i første rekke, 2. etasje. Det betydde panorama utsikt, og vi kunne sitte på balkongen og se rådyr vandre langsom forbi. Og sikkert tre stater og masse fjell. Temperaturen var også frisk og god. Vi spiste middag på restauranten der oppe, og det hele var svært vellykket.

I dag er det søndag, og vi har kjørt fra Mesa Verde via Grand Canyon til Williams, en liten by sør for Grand Canyon. Det tok oss omtrent hele dagen, men vi la inn et stopp i Four Corners, for å ta bilde av oss selv i fire stater på en gang. Det er det eneste stedet i USA der fire stater har felles hjørne: Colorado, Utah, Arizona og New Mexico. Så hadde vi et stopp i Grand Canyon, for å se på utsikten – akkurat så fantastisk som man tenker seg – det kommer sikkert ikke fram på bildene. I morgen skal vi tilbake til Grand Canyon for å se mer.

Vel framme på hotellet her, tok vi et bad i bassenget, og kjørte ut for å spise middag. Mor hadde lest i guideboken at Williams lå mellom den nye highwayen og Route 66, så vi kjørte gjennom byen for å se om vi kunne se noe. Vi endte opp på en morsom restaurant, der de hadde en bisonstatue og vi satt i en slags hammock og spiste. Dvs to benker med bord i mellom, som alt hang i et stativ, så man kunne gynge hvis man ville. Ute i gata hadde en gruppe cowboyer en shoot-out, veldig morsom sketsj, og ungene fikk hver sin brukte patron etterpå. Vi skal sikkert spise middag der nede i morgen også, kanskje på en gammeldags diner litt lenger nede i gata. Herved kan Williams også anbefales.

Dessverre har internett falt ut på hele hotellet her, så det blir ikke mulig for meg verken å legge dette ut eller å finne hotell i Las Vegas nå. Håper å finne et sted i morgen der vi kan logge oss på.

Mandag.
I dag stod vi opp halv ni, og skyndte oss ned for å spise frokost, som skulle ende kl ni. Vi lurte litt på hvorfor alle klokker gikk for sent, og så viste det seg at Arizona er en av få stater som ikke kjører med sommertid. Så da hadde vi en ekstra time. Vi kjørte nordover til Grand Canyon national park igjen, og stoppet rett utenfor, på en kafe der de hadde internett. Dessverre virket ikke det trådløse nettverket, derfor ble ingenting lagt ut, men vi fikk bestilt rom på Luxor i Las Vegas. Så dit skal vi i morgen.

Det første bildet er av Sonja og John, resten er fra Arches National Park i Utah.

I dag, fredag, sjekket vi ut av motellet i Moab, og kjørte inn i parken igjen. Vi gikk et par små turer, og det var rundt 28 grader, men sol denne gang. Så vi var ganske kokte og gode da vi kom ned. Endel andre turister også, og noen av dem vandrer rundt i sorte jeans og ser helt uanfektet ut. Andre ser voldsomt anfektet ut, men vandrer likevel rundt i ørkenlandskap. Det var fantastisk flott å se på, men vi var enige om at det ikke var et sted vi ville slått oss ned som pionerer. Tro hva de tenkte, de to familiene som prøvde å anlegge ranch der inne? Det gikk ganske lenge, men nå er begge fraflyttet og gått tilbake til naturen.

Etter turene kjørte vi sørover, og inn i Colorado igjen. Nå befinner vi oss i Cortez, en by utenfor Mesa Verde, som er en nasjonalpark rundt gamle indianerbosettinger. I morgen skal vi inn i parken, og overnatte på høyde med Galhøpiggen. Vi kjører heldigvis helt opp.....

Vi er på tur! Mandag gjorde vi ferdig alt i Houston, og dro til et hotell ved flyplassen. Tirsdag morgen var vi tidlig oppe, og fløy til Denver, Colorado. Der leide vi bil, det endte med en Sienna, der får vi plass til bagasjen, og vi er veldig begeitret for den typen bil.... Så kjørte vi vestover, passerte Colorado river flere ganger, over Grand Mesa (der stoppet vi ved et skilt som fortalte at vi var på 10 700 feet (3261 meter), og siden det ble svart av mygg rundt bilen da vi stoppet, gikk vi ikke ut). I sørhellinga ned fra Grand Mesa, ligger Cederage, der Sonja og John bor. Sonja er Signys (Ivars mors) kusine.

Etter 40 grader i Houston var 35 i Colorado ingen ting. Og om kvelden ble det under 30, og vi måtte ta på oss genser for å sitte ute. Det var deilig. Sonja og John hadde også en kjekk ATV (se neste bilde), som vi prøvde. Onsdagen ble vi i ro i Cederage, så på et pionermuseum og spiste grillete hamburgere til middag. Ute ved terrassen hadde de hummingbirdfeeders, der colibriene kom og spiste nektar. Nå skjønner vi navnet "hummingbird", for de brummet skikkelig.

Torsdag tok vi farvel med Sonja og John, og reiste videre vestover. Vi kom til Moab i Utah rundt 3 tiden, og gikk en tur i Arches National Park. To miles (3,2 km) i 35 grader er ganske varmt, men heldigvis var det overskyet. Både parken og Moab kan anbefales på det "varmeste". Jeg prøver meg nå på et innlegg til, med bilder fra parken. Vi befinner oss på et motell med litt tvilsom internetttilkobling, så jeg må ta det gradvis.

En ting jeg ikke har tenkt på før: Når jeg skriver noe på toppen av bloggen, faller det da noe ut på bunnen? Jeg mener, har jeg nok lagringsplass?

Nå sjekker vi snart ut fra Marriot på Eldridge, som har vært strålende, med to soverom og oppholdsrom, og to bad og tre tv-er. Vi skal ha en natt på flyplasshotellet før vi forlater Houston, og så skal vi bo en natt eller to hos Sonja og John i Cedarage, Colorado. Etter det kommer nok hotellstandarden til å gå noe ned, da vi må betale selv.

I dag skal de siste tingene ordnes på San Brisas, vi skal vaske noen klær, mate skilpaddene til Grønås, levere nøkler både her og der, og så er vi liksom ferdige. Har sett på værmeldingen at temperaturen i Colorado ligger mye nærmere 30 enn 40, og det skal bli bra. Tre uker med rundt 40 grader er nok for oss.

Christian har nok ikke oppfattet skikkelig at vi reiser for godt, men Signe tar en gråtepause innimellom. Hun har gledet seg til å flytte hjem også, men nå er det liksom så nært forestående. Og vi har hatt avskjeder med folk og steder siden 17 mai. Så nå er det på tide å dra.

Siste lørdag i Texas

Vi så en skunk i går kveld. Den lusket rundt mellom husene på San Brisas, og var riktig pen, med stor, buskete hale og sort pels med to hvite striper nedover ryggen. Nei, det var ikke en katt, og ja, vi holdt et par meters avstand og var veldig stille, så den ikke skulle bli redd og spraye oss.

Flyttefolkene kom fredag morgen ved 9 tiden. Da hadde Ivar og jeg vært oppe en del av natte (særlig Ivar) og pakket og sortert. Familien Østerud dro videre til Florida ved 8 tiden om morgenen, og resten av gjengen flyttet over til Birthes hus. Da pakkerne (6 stykker) kom i hus, var det bare å løpe rundt og raske med seg det som ikke skulle pakkes (selv om vi hadde sortert alt på forhånd), for her gikk det fort. Utpå dagen fant de ut at de ville gjøre det helt ferdig på fredag, i stedet for å bruke lørdagen også. Hele fredag gikk jeg fram og tilbake mellom husene og kikket litt på pakkere, fikk vasket og tørket det siste sengetøyet og håndklær, så det kunne pakkes, og kastet søppel. Med ca 40 varmegrader ute, ble det en svett affære. Ivar og Per Kristian dro av gårde og solgte to biler, mens Gudrun holdt fortet ved bassenget og i naboens hus med 5 ½ barn.

Ved 8 tiden om kvelden hadde vi spist en deilig middag som Gudrun hadde laget, med jordbær som PK hadde vasket, og pakkerne hadde pakket ned hele huset vårt og kjørt av gårde. Vi fikk sendt alt vi skulle, det eneste var at de også pakket ned vaskebøtter og vaskemidler, så det må vi handle til utvaskingen. Vi prøver å låne bøtter, forresten. Containeren viste seg å være akkurat stor nok.

Nå er familien Balk installert på Marriot på Eldridge, og familien Skalstad er fremdeles på San Brisas. Her på hotellet har vi to soverom og et oppholdsrom med kjøkken, og en TV på hvert rom. Så ungene sitter og ser på hver sin. Ivar er på siste runde på Fry’s, og vi skal straks bort til San Brisas for å bade.

Vi er i rute

Vi bare skriver ikke så ofte. I går var vi på st. hansfeiring i sjømannskirken, eller sjørøverkirken, som Erlend hadde strålende forventninger til. Nå fant han jo et sjørøverskip på lekeplassen, så det stod vel til forventningene. Vi fikk sagt hadet til de få som var igjen, og samlet opp krusene våre.
I dag har Signe, jeg og familien Østerud vært på Cavenders (western wear), for siste handel der, og familien Østerud vandrer i skrivende stund rundt på Katy Mills Mall. PK og Gudrun tok med seg Erlend og dro til Best Buy og Target, og resten av søskenbarna Skalstad/Balk lager spøkelseshus i tredje etasje. Selv pakker jeg. Det er tid for å pakke koffertene vi skal reise rundt med i tre uker, og endel skal også sendes som flyfrakt. Så skal resten stå så pakkerene kan komme og pakke det ned på fredag. Mine utfordringer er å finne ut hva familien vil gå kledd i de neste tre uker, og hva de kunne tenke seg før midten av august.

Første besøksdag

Broder med familie kom i går, kledd i ull etter en kald morgen i Norge, ble neste kokte i bilen hjem, og hoppet rett i bassenget. I dag var vi ved bassenget klokka kvart på åtte. Det er det tidligste jeg har vært der noen gang, men jeg kan røpe at det da er skygge på enkelte solstoler. etter to og en halv time der var vi klare for butikker, og nå er de andre gått tilbake til bassenget, mens Christian og jeg er hjemme. Snart skal vi grille, bare det blir levelig ute.

Grilling...

Grillfest til langt på natt, hvor alle tar med seg sine bord og stoler, og alle ungene løper rundt blant husene. Se, det vil jeg savne. Og shortsvær klokka 12 om natta.

Varm betong utenfor garasjen klokka ni om kvelden. Det er en av tingene jeg vil savne.

Vi pakker

Det er blitt 5. juni, og vi pakker og handler. Barna har hatt ferie i to uker, og har vært på soccer camp denne uka, fra 8 til 11 om morgenen, før det ble for varmt. Stor stas for begge to. Dermed har mor hatt tre hektiske timer om morgenen, til å gjøre sånt som barna synes er fryktelig kjedelig, samt å trene litt selv. Neste uke har vi helt fri, så vi planlegger tur på museum og kino. Og vi leser norsk som bare det.
I morgen skal jeg til min store fryd foreta en av de mest amerikanske sysler, nemlig å arrangere garasjesalg. Vi kan ikke ha det her inne, men min venninne, Margrethe, bor i Katy og kan ha det når hun vil. Så vi frakter sofa og nattbord ut til henne, samt en masse andre små saker som skal selges. Jeg har kjørt rundt i nabolaget deres med plakater og skilt i hele dag, så jeg håper det kommer noen.
Nå har akkurat mannen fra flyttebyrået vært her, og han smilte stort da han dro over et så enkelt flyttelass, og mente vi trengte to tredjedeler av en container. Så da kjøper vi grill til hytta også.

Bilder av meg.

Her er et par bilder av meg (og barna) for en evt. arbeidsgiver

Big Bend

Vi befinner oss i Big Bend National Park, i det sørvestre hjørnet av Texas. Her er det ikke internettilgang, så jeg skriver nå og legger inn senere. Jeg sitter ute på terrassen og ser på en liten fugl med topp på hodet, mens jeg venter på Ivar, Signe og Christian som har gått en liten tur etter middag. Vi bor midt i Chisos mountains, på en lodge her. Det er søndag kveld, og vi skal reise hjemover i morgen tidlig.
I dag har vi gått en 4.8 miles lang tur, langs Lost Mine Trail, en stigning på 1100 feet, opp til en fjelltopp på 6850 feet. Vi hadde mange vanningsstopp, marshmellowstopp, og et par stopp fordi Christian ble angrepet av kaktus. Da vi startet var det 21 grader, og da vi var ferdig var det 27, så det er slett ikke så verst her oppe i fjellene. Etter en liten siesta på rommet dro vi på biltur til den mexicanske grensa, men der var det ikke lenger mulig å komme over. Etter 9.11, sa mannen på campingbutikken. Men vi fikk da tatt noen bilder av en brun Rio Grande. Og det var 36 grader der nede. Nå har vi spist på restauranten her på området, og ungene har kommet tilbake fra tur med far, og popper popcorn.
Big Bend kan på alle måter anbefales. Frisk luft og fine stier. Godt skiltet om bjørner og mountain lions (som man må passe seg for). Road runners (Bippe Stankelbein), ekorn og rådyr. Og blå, fine fugler, gribber, vandrefalker og ravner. Og fremfor alt, deilig, frisk luft.

Nå er det blitt mandag kveld, og vi har kjørt i tolv timer i dag, og kommet hjem. Vi kjørte gjennom Study Butte (utales ”study budy” som den svenske kokken på muppet show), Alpine og Fredricksburg, via Austin og hit. Fantastisk landskap på begynnelsen, kanskje noe kjedeligere innimellom, men fint med trær og kuer mellom Fredricksburg og Austin.

Nå er vi hjemme, og skal fortsette på inventarlista vår.

Det er kvelden før siste dag på skolen. Signe har skrevet fine kort til lærere og rektor, og Christian har diktert hva mamma skal skrive. ("jeg er flink til å finne på nice things, ikke sant"). I morgen er det field day, med vannaktiviteter og konkurranser ute. Etter skolen skal vi reise vestover, til nasjonalparken Big Bend. På veien skal vi innom Langtry, der judge Roy Bean, "loven vest for Pecos" holdt til (se Lucky Luke).

Hurra for 17.mai!

En meget vellykket 17.mai på sjømannskirken! Gudstjeneste, tog, hamburger og pølser, leker og bruskasseklatring. Christian kom seg helt opp i år.

Alt vel og klar for en heidundrande feiring av mor!

Her i statene feirer man morsdagen sånn ca annen helg i mai. Det vil si at den alltid havner i nærheten av min bursdag, og morsdagsgaver og bursdagsgaver går litt over i hverandre. I år har det seg også slik at jeg fyller 40 år, noe som medfører festligheter på lørdag, og begge barna går på montessoriskolen, hvilket medfører to Mother's Day's Tea i morgen. Det har vært hemmeligheter og tenners gnidsel fra Signes side, siden Nora stadig vil øve på den hemmelige morsdagssangen i bilen. Christian tar det hele med knusende ro, han har jo hatt to slike feiringer før. Jeg regner med gaver og sanger og muligens å bli rørt til tårer i morgen, kommer kanskje tilbake med rapport.
I tillegg til morsdagste er det bookfair, og stort salg av barnebøker i skolens ganger. Jeg skal hjelpe til der også, så det blir nok litt av hvert av bokkjøp.
I dag har jeg vært på mødregruppen i St Peter, og der har vi også hyllet oss selv som mødre, og fått blomst og sammenliknet barnebilder av oss og våre barn, og gjettet hvem som hører til hvem.
I går var jeg høs frisøren og fikk farget, stripet og klippet håret, hos den mest hardhendte frisøren jeg har vært borti. Han het Oskar, og var mye mer interessert i den herren med bart som skulle klippes etter meg enn å føne mitt hår. Ja, ja. Jeg ble ganske fin, tross alt.

Jada, vi er her fremdeles. Skolen er fremdeles åpen, selv om noen skoler i Houston er blitt stengt. Det er ikke stort annet å gjøre enn å vaske hender og holde oss litt unna folk som nyser. De har helt litt ekstra klor i bassenget også, så der er det best med svømmebriller for tiden.

Christian har mistet to tenner, og en til er løs. Så nå er han en tannløs, men rik gutt. Han er begeistret over miraklet med at en tann i vann i et eggeglass kan bli til penger over natten.

Pest og flom

Vel, en toåring døde på sykehuset i Houston en av disse dagene, av svinepesten. Han var visst fra Mexico city, men hadde vært hos slektninger sør i Texas, og ble fløyet hit da sykdommen hans ble værre. Det viste seg at en tenåringsjente her fra Houston også hadde hadde svineinfluensaen, men hun hadde ikke vært på sykehus, og var erklært helt frisk igjen, nærmest før de opppdaget hva det var.
Vi tar tran og c-vitaminer. Og vasker hender.

For to dager siden regnet det i 15 timer i strekk, og det kom mer vann enn under Ike. Tirsdag var mange veier stengt, og skolene i distriktet var også stengt. Nord for I-10 står fremdeles store deler av parkene under vann, og mange har fått vann i hele første etasje. Her på San brisas ligger vi nok en meter over de andre, og hadde bare en elv midt i gata.

Noe griseri

Nå er visst svineinfluensaen kommet til Texas, men vi advares ikke mot å reise til Mexico. Ikke at vi skal dit, men vi har tenkt å ta litt ekstra vitaminer, og vi løper til doktor ved første host. Og vi skal prøve å ikke klemme og kysse på for mange. Vi har aldri hatt influensa før, så hvorfor ha det nå? Hendene vasker vi også. Men norske aviser bør vi kanskje prøve å ikke lese. Da blir man bare nervøs og overbevist om at man ikke overlever noe som helst.

En fisk i familien

Her på vår side av dammen er familien blitt utvidet med en fisk. Den bor i akvariet i Signes klasserom, og er hennes, men kommer ikke til å flytte hjem sammen med oss til sommeren. Jeg kjøpte den i dag, etter order fra min datter, og med medbrakt utskrift av hvilke fisker som var aktuelle. Så var det bare å velde en som så litt frisk og gul ut, og som kanskje kunne ha et kjennetegn eller to, og som ikke var helt lik Noras mikkemus fisk. Det ble en fire-fisk, som jeg fikk med meg i en pose med vann. Mannen i butikken sa den ville overleve minst en time i den posen, så jeg kjørte så raskt og pent jeg kunne til skolen. Det var likevel en litt kvalm og spak fisk som ankom klasserommet. Men Signe sa at det gikk bra med den etterpå.

Innlegg nummer 101

Nå har jeg over 100 innlegg! Tenk når alt det skal kopieres og limes inn i album, he he.

Det 31 varmegrader, men jeg har ikke badet. Signe skal kjøpe en egen fisk til å ha på skolen.
Alt vel.

Det er søndag kveld, og vi er tilbake i San Antonio, og sitter på hotellet etter middag og dessert på Riverwalken. Svært gode og mette, og trette i bena. Signe og Christian ligger og diskuterer hvorvidt man skal bruke begge putene sine eller ikke. Denne gangen har vi brukt Hotwire.com, og bor på Crowne Plaza, som er meget bedre enn motellet vi pleier å bo på her.
Vi reiste fra Houston fredag ved halv tre tiden, og ankom Corpus Christi fire og en halv time senere. Da hadde mor sett en bald eagle, og far jattet med på at det var sikkert det hun så. Ungene hadde spilt DS og sett på film, og bestefar hadde hatt en lur.
Vi bodde på Corpus Christi Beach, på et Days Inn som vi også hadde funnet på Hotwire. Standarden var en smule eller tre lavere enn den vi har her, og da vi kom inn på rommene, var det en dobbelt seng i hver. Det kan bli veldig trangt å ha to barn og to voksne i en dobbeltseng. Det hjalp egentlig ikke å putte et av barna inn mellom besteforeldrene, så vi gikk ned i resepsjonen og la fram en teori om at det var en feil et sted. Men her var ingen feil, og vi endte med å betale ekstra for et rom med to queen-size senger. Etterpå ringte vi Hotwire og brukte oss litt, og fikk vite at om fire stykker booker et rom og sier man skal ha et rom på deling, da må man regne med bare en seng. Det samme gjaldt for fire voksne, sa damen, og da sa jeg takk for hjelpen og la på.
Men omgivelsene var flotte. Rett nedenfor motellet lå stranda, og vi var nede og vasset og så på pelikanene som svevde som digre fortidsøgler over de nærmeste hotellene. Pelikaner har et kraftig langt vingespenn, og pussige fiskemåter.
Lørdag så vi på hangarskipet Lexington, der vi blant annet så flyet til John McCain, Texas State Aquarium med delfiner og otere, og Corpus Christi Museum of Science and History. Der fikk vi omvisning på modeller av Columbus’ skip Pinta og Santa Maria, Nina lå ved en kai inne i byen. Etter det var vi slitne og sov en liten lur før vi gikk litt på stranda, og dro til byen for å spise middag.
Søndag sjekket vi ut av motellet, og kjørte til Port Aransas. Der ble Texas Sand Fest arrangert. Sandskulpturer, boder, mat, musikk og bading i bølgene. På veien ut tok vi en kort ferge, og så delfiner som svømte rundt ved havna. Etter et par timer på stranda var herrene blitt litt solbrente, og vi satte kursen nordvest, mot San Antonio. I kveld har vi så spist middag på Iron Cactus ved siden av Aztec, og inntatt cheesecake og kaffe på en italiensk restaurant litt lenger borte. Så har vi gått hele runden på Riverwalken, og er nå fornøyde tilbake på hotellet.
Med delfiner, pelikaner, nye og gamle skip, bald eagle i vill tilstand, akvarium og strandfestival, må vi si at det foreløpig har vært en svært vellykket tur.
I morgen håper jeg på en tur til Alamo og en tur i de små butikkene i La Villeta. Anbefaler nå alle som ikke har vært her, å google San Antonio, Texas.
God natt.

Jeg har vært på zumba trening igjen. Damen som leder er fra Equador, og jeg skjønner bare halvpartene av trinnene hun tar. Men det er morsomt. "Good job leeedis," sier damen og svinser i vei. Jeg har oppfattet at man teller til tre selv om musikken går i fire og sånne ting, så det går seg nok til. "Theeer you gåååå!" Den hyppigst brukte aksenten i Texas er søramerikansk. Det er vel også den naturligste, siden Texas var endel av Mexico, og engelsktalende settlere ikke kom før 1800-og-den-tid. "Tejanos" var de første settlerene, har vi fått med oss på museum i Austin.

En gribb om morgenen gjør dagen fin. Gammelt ordtak. Og det skader ikke å se pelikaner fiske

heller.

Det hersker en viss oppbruddsstemning her. Svært mange av de vi kjenner skal flytte i løpet av våren og sommeren. I går var vi på Galveston der familien Jørgensen koser seg de siste ukene

før flyet deres går hjem. De bodde i pålehus på stranda, og vi satt på verandaen og så pelikanene fiske. Pelikaner fisker litt på skrått og i små skvadroner. Veldig morsomt å se. Om kvelden satt vi i hot-tub og koste oss, mens myggen hadde et herremåltid. Det er selvsagt prisen å betale for fint vær og mye vann.

En annen ting som har stukket i det siste er fire ants, som jeg altså tråkket i forrige lørdag. Jeg skulle avfotografere familien i en eng med bluebonnets (se bilde på blogg), og ble bitt tre ganger. Dagen etter var foten dobbelt så stor som den andre, og jeg ble sittende med den opp mens jeg knasket allergitabletter og smurte med aloe vera og kortisonkrem. Og badet den i epson salt. Alt dette skal visst være bra. Nå er foten nesten tilbake til normal, det vil si at jeg kan få på meg sko igjen. Akkurat i tide til en liten kaldfront. Kjekt.

Kaldfronten bestod for oss her ved kysten i ca 11 grader i går, mens for de stakkars menneskene lenger inn i Texas var det snø. For to dager siden hadde vi tornadovarsel og et fylke litt vest for oss hadde fått takene sine blåst av.

Nå er det 24 grader og skyfri himmel. Deilig norsk sommerdag, med andre ord.
På vei til sjømannskirken i dag kjørte vi forbi en hel forsamling av gribber med grå hoder, og dagen ble straks så meget mer strålende.

Springbreak

Først hadde Signe, Christian, mamma og Helene litt tid for oss selv mens Ivar var på jobb. Vi dro til Houston Rodeo og koste oss, ellers lå vi ved bassenget.

Torsdag dro vi til Austin med familien Labråthen. Vi besøkte capitol og en koselig gammel by på vei tilbake. På vei tilbake ville mamma endelig ta bilde av familien i en eng med bleubonnets. Derfor sitter hun nå med en tømmerstokkaktig pailabb etter et møte med fire ants. Signe og de andre klarte seg bra.

Det er St. Patricks day og Christian har mistet sin første tann. Regner med en gryte med gull i morgen.

Hagl og torden

Nå pøser det atter ned, etter et plutselig anfall av hagl. Det ble hvitt på bakken av klinkekulestore hagl, og vi løp etter kamera. Rakk så vidt å ta et bilde før Regnet tok over og skyllet alt vekk. Det tordner som bare det. Kanskje vi skal fyre i peisen igjen.

Også vi som har ferie, og Helene som tenkte å jobbe med brunfargen. Ikke i dag. I dag skal vi hente keramikk og Ivar.

Mesterbakeren og happy pi-day

Jeg har nettopp bakt 6 croissanter. Man åpner en boks, så spretter en rull med deig ut. Den er dobbelt så stor som boksen. Så ruller man den ut, som gavepapir fra en rull, og ruller de ferdig kuttede trekantene sammen til horn. Stekes i 12 minutter.

På pi dagen skal vi en tur til Galleria. Det regner fortsatt, og Helene har lyst til å prøve en mengde klær og kanskje kjøpe noe. Selv prøver jeg å ikke handle på Galleria, for det er dyrere der enn andre steder. Men veldig flott. Og morsomt å se de som går på skøyter.

Så går nu dagan...

Det slår meg at jeg ikke er svært ivrig til å oppdatere denne bloggen. Det hender jeg tenker store og finurlige tanker om hva som skal skrives, men det er ofte i bilen eller i matbutikken, eller andre steder der jeg ikke har tilgang til datamaskin.
I dag begynner springbreak. Det passer ganske fint, bortsett fra at det kom en kaldfront, og det er nede i 10 grader igjen. I går fyrte vi i peisen. Vi hadde riktignok på airconditionen samtidig, men det er koselig med peis når det regner ute. I dag har ungene hatt Texasdag på skolen, og vært inne hele tiden. Det er man jo her når det er vått ute. Nå er det ettermiddag, Christian leker ute, Helene har lånt en Twilight bok og er borte for denne verden, og Signe kjeder seg noe usannsynlig. Vlide har flyttet, Nora er på ferie og Marie Helene har besøk av besteforeldre. Og lese en bok er intet godt forslag.
Forrige søndag stilte vi klokka, og er nå 6 timer etter dere i Norge. Det var greit nok å stå opp 8 istedet for 9 en søndag, men å stå opp 5.30 istedet for 6.30 en mandag var værre. Uka har vært litt trøtt, og været hjelper ikke.
Men nå er det springbreak, og vi kan sove lenge en uke. I morgen er det pi-day (uttales pai-day her). Det er Einsteins bursdag, og skrives 3.14 her i statene. Som de matematisk begavede vil kjenne igjen som tallet pi. Vi planlegger å spise pai.
Og kanskje vi skal på Galleria, og kanskje vi skal på museum, og i det hele tatt har vi nok ingen planer. På søndag kommer Ivar hjem, og det blir kjekt.

Ute foran garasjen en deilig dag i mars.

Her sitter jeg og slapper av, etter å ha inntatt middagen i form av pizzasnurrer ved bassenget. 30 grader måtte utnyttes både i dag og i går. I går med grilling sammen med familiene Capoferro og Jørgensen.

På onsdag prøvde jeg meg på kickboksing, eller hva man nå skal kalle det. Det er et spesielt syn når 30 damer i alle aldre og fra ulike nasjonaliteter tror de skal danse salsa, men salsalæreren er syk, og vikaren gir dem en prøvetime i step/kickboksing. Nuvel, vi bokset ivrig til alle kanter, og så selv i speilene at vi var et strålende syn. Boks –boks- boks-spark.

For å legge dette ut på nett må jeg nok inn, for maskinen vil ikke finne nettet her ute.

I morgen skal det bli noe kaldere, kanskje ikke mer en 25 grader, og vi skal vel finne på noe. Ivar er i Norge og står på ski med gutteklubben, og om det er noen som vil bo i huset vårt i tre måneder, si ifra.

Hvem leser dette?

Legg merke til at jeg har lagt til en liten sak i høyre hjørne som heter "Følgere" eller noe i den dur. Jeg er ikke sikker på hvordan den virker, men den kan visst vise meg om noen følger med på hva jeg skriver. Jeg vet jo at alle besteforeldrene gjør, men skriver jeg for andre også? Det kan bli artig å se.

Christian er med i en liten treerbande. Av og til er de fire, av og til to. Men i treerbanden er han antagellig minstemann og maskotten. Av og til sitter Christian og gruppas eneste jente på benk utenforher og spiller DS. Akkurat nå leker de Star Wars, og det var ikke alle som var helt enige om hvordan det skulle lekes, så Christian har vært inne og drukket litt vann og beklaget seg. Vann trengs uansett, for nå er det nesten 30 grader der ute. Vi skal bort til hottuben om en liten stund. I morgen skal det være 20 grader mindre.

Det har vært to dager i kjipp-kjapper, og i morgen er det go texans dagen. Houston Rodeo begynner snart, og folk oppfordres til å stille i nasjonalantrekket på jobb og skole i morgen. Altså boots og hatt.
Signe har bursdag på lørdag, og i morgen skal hun gå rundt sola i klasserommet ni ganger, med besøk av både mor og bror, og spising av pumpkinbread etterpå. Om kvelden er det county-fair på skolen, med mat, leker og utlodding av digre kurver med varer donert av foreldre. I år har vi donert et stempelsett for Signes klasse og en is-skje for Christians. Hver kurv har et tema, og vi skriver navnet vårt på loddene vi kjøper og putter dem i ønsket boks. I fjor hadde de bull-riding på mekanisk okse og linedance.
Signes bursdagsselskap skal foregå på Glazed Over, hvor man kan male på keramikk. De blir 9 jenter, inkludert Signe selv og Helene.

Farvel Lousiana

Så pakket vi oss ut av sjømannskirken, sa hadet for antagelig siste gang, og satt kursen vestover. På veien var vi innom Laura plantation, og lærte en masse om creolsk kultur. http://www.lauraplantation.com/ Veldig interessant. Louisiana var jo fransk territorium frem til The Louisiana Purchase.

Vi kjørte videre gjennom sumper og skoger med med krøllete trær, og spiste middag på et meget lokalt sted ved Iowa, en liten by ved I-10. Der lokalbefolkningen spiser søndagsmiddag iført jaktutstyr eller grilldress og serveringsdamene ikke har råd til tannlege. Men mye av maten var meget god. Vi var hjemme litt før 10, og i morgen er det på'n igjen med skole og turn.

Lørdag så vi først to parader i st Charles. For utenforstående kan jeg forklare litt. Paradene består av vogner dekorert med fargerike figurer, med folk oppi, som kaster ut perlekjeder, små bamser, sprettballer, plastleker og annet. Hver parade har et tema, og det er forskjellige "klubber" som arrangerer dem. Under Mardi Gras er det flere slike parader hver dag, på ulike kanter av byen. Som tilskuer blir man revet med, og hopper og skriker for å få plastperler. Stor stas. Vi har perler for mange år.

Om man er 14 eller 40, gratis plastperler er like gøy. undertegnede i blå anorakk nærmest brøyter unna Helene.

"Throw me something, mister!"

Christian etter et par kvartaler av Bourbon street. Veska hans er stappfull og blytung. Maske fra restaurant på hodet.

Rikt bytte!

Og dette er bare to femtedeler! Paraden går et kvartal fra sjømannskirken, og vi var tilbake en gang for å tømme veskene.

Tidligere på dagen var vi på sumptur, og fikk se flere alligatorer, en stor! Du verden så fin dagen blir når man ser en alligator.

Og vi fikk klappe en alligatorunge.

Øliøliøliø-Mar-di-gras!!!

Tidlig morgen på sjømannskirken i New Orleans. Christian og jeg var tidlig oppe og gikk til butikken for å kjøpe melk og brød, vi har drukket vår morgenkaffe i solveggen, og nå spiller de andre basketball mens jeg skal lete etter en air-boat-tur som visstnok skal være fin. Det er ganske kaldt, men vi holder ut.
I går tok vi likegodt hele etappen i ett, og ankom kirken her klokka kvart over elleve om kvelden, etter en syv timers tur med veiarbeid og lytting til creolsk-fransk musikk på radioen (derav overskriften - det var hele teksten til en ti minutters sang med trekkspillakkompagnement). Da vi kom fra til Charles avenue var den fortsatt stengt og de siste flåtene i kveldens parade kjørte forbi. Gatene var fulle med søppel og perlekjeder, og vi gledet oss til å plukke perler dagen etter. Men i dag var alt ryddet..?
Nå må vi komme oss ut her.
Let the bon times rouler!

Tur til Red Rose Retreat

Vi var på tur sammen med familien Capuferro, 1,5 timer nord for Houston, like ved Lake Livingston. Hadde med kanoer.

Jasper (stor hund) og Kimmy fikk sitte på i båtene.

Bilder fra Galveston

Her bak Signe var det restauranter og butikker i sommer.

Vi kjørte hele veien til sørspissen av øya, og over til fastlandet. Noen steder var veien ikke på plass igjen enda, og vi kjørte endel av veien på stranda.