Pest og flom

Vel, en toåring døde på sykehuset i Houston en av disse dagene, av svinepesten. Han var visst fra Mexico city, men hadde vært hos slektninger sør i Texas, og ble fløyet hit da sykdommen hans ble værre. Det viste seg at en tenåringsjente her fra Houston også hadde hadde svineinfluensaen, men hun hadde ikke vært på sykehus, og var erklært helt frisk igjen, nærmest før de opppdaget hva det var.
Vi tar tran og c-vitaminer. Og vasker hender.

For to dager siden regnet det i 15 timer i strekk, og det kom mer vann enn under Ike. Tirsdag var mange veier stengt, og skolene i distriktet var også stengt. Nord for I-10 står fremdeles store deler av parkene under vann, og mange har fått vann i hele første etasje. Her på San brisas ligger vi nok en meter over de andre, og hadde bare en elv midt i gata.

Noe griseri

Nå er visst svineinfluensaen kommet til Texas, men vi advares ikke mot å reise til Mexico. Ikke at vi skal dit, men vi har tenkt å ta litt ekstra vitaminer, og vi løper til doktor ved første host. Og vi skal prøve å ikke klemme og kysse på for mange. Vi har aldri hatt influensa før, så hvorfor ha det nå? Hendene vasker vi også. Men norske aviser bør vi kanskje prøve å ikke lese. Da blir man bare nervøs og overbevist om at man ikke overlever noe som helst.

En fisk i familien

Her på vår side av dammen er familien blitt utvidet med en fisk. Den bor i akvariet i Signes klasserom, og er hennes, men kommer ikke til å flytte hjem sammen med oss til sommeren. Jeg kjøpte den i dag, etter order fra min datter, og med medbrakt utskrift av hvilke fisker som var aktuelle. Så var det bare å velde en som så litt frisk og gul ut, og som kanskje kunne ha et kjennetegn eller to, og som ikke var helt lik Noras mikkemus fisk. Det ble en fire-fisk, som jeg fikk med meg i en pose med vann. Mannen i butikken sa den ville overleve minst en time i den posen, så jeg kjørte så raskt og pent jeg kunne til skolen. Det var likevel en litt kvalm og spak fisk som ankom klasserommet. Men Signe sa at det gikk bra med den etterpå.

Innlegg nummer 101

Nå har jeg over 100 innlegg! Tenk når alt det skal kopieres og limes inn i album, he he.

Det 31 varmegrader, men jeg har ikke badet. Signe skal kjøpe en egen fisk til å ha på skolen.
Alt vel.

Det er søndag kveld, og vi er tilbake i San Antonio, og sitter på hotellet etter middag og dessert på Riverwalken. Svært gode og mette, og trette i bena. Signe og Christian ligger og diskuterer hvorvidt man skal bruke begge putene sine eller ikke. Denne gangen har vi brukt Hotwire.com, og bor på Crowne Plaza, som er meget bedre enn motellet vi pleier å bo på her.
Vi reiste fra Houston fredag ved halv tre tiden, og ankom Corpus Christi fire og en halv time senere. Da hadde mor sett en bald eagle, og far jattet med på at det var sikkert det hun så. Ungene hadde spilt DS og sett på film, og bestefar hadde hatt en lur.
Vi bodde på Corpus Christi Beach, på et Days Inn som vi også hadde funnet på Hotwire. Standarden var en smule eller tre lavere enn den vi har her, og da vi kom inn på rommene, var det en dobbelt seng i hver. Det kan bli veldig trangt å ha to barn og to voksne i en dobbeltseng. Det hjalp egentlig ikke å putte et av barna inn mellom besteforeldrene, så vi gikk ned i resepsjonen og la fram en teori om at det var en feil et sted. Men her var ingen feil, og vi endte med å betale ekstra for et rom med to queen-size senger. Etterpå ringte vi Hotwire og brukte oss litt, og fikk vite at om fire stykker booker et rom og sier man skal ha et rom på deling, da må man regne med bare en seng. Det samme gjaldt for fire voksne, sa damen, og da sa jeg takk for hjelpen og la på.
Men omgivelsene var flotte. Rett nedenfor motellet lå stranda, og vi var nede og vasset og så på pelikanene som svevde som digre fortidsøgler over de nærmeste hotellene. Pelikaner har et kraftig langt vingespenn, og pussige fiskemåter.
Lørdag så vi på hangarskipet Lexington, der vi blant annet så flyet til John McCain, Texas State Aquarium med delfiner og otere, og Corpus Christi Museum of Science and History. Der fikk vi omvisning på modeller av Columbus’ skip Pinta og Santa Maria, Nina lå ved en kai inne i byen. Etter det var vi slitne og sov en liten lur før vi gikk litt på stranda, og dro til byen for å spise middag.
Søndag sjekket vi ut av motellet, og kjørte til Port Aransas. Der ble Texas Sand Fest arrangert. Sandskulpturer, boder, mat, musikk og bading i bølgene. På veien ut tok vi en kort ferge, og så delfiner som svømte rundt ved havna. Etter et par timer på stranda var herrene blitt litt solbrente, og vi satte kursen nordvest, mot San Antonio. I kveld har vi så spist middag på Iron Cactus ved siden av Aztec, og inntatt cheesecake og kaffe på en italiensk restaurant litt lenger borte. Så har vi gått hele runden på Riverwalken, og er nå fornøyde tilbake på hotellet.
Med delfiner, pelikaner, nye og gamle skip, bald eagle i vill tilstand, akvarium og strandfestival, må vi si at det foreløpig har vært en svært vellykket tur.
I morgen håper jeg på en tur til Alamo og en tur i de små butikkene i La Villeta. Anbefaler nå alle som ikke har vært her, å google San Antonio, Texas.
God natt.

Jeg har vært på zumba trening igjen. Damen som leder er fra Equador, og jeg skjønner bare halvpartene av trinnene hun tar. Men det er morsomt. "Good job leeedis," sier damen og svinser i vei. Jeg har oppfattet at man teller til tre selv om musikken går i fire og sånne ting, så det går seg nok til. "Theeer you gåååå!" Den hyppigst brukte aksenten i Texas er søramerikansk. Det er vel også den naturligste, siden Texas var endel av Mexico, og engelsktalende settlere ikke kom før 1800-og-den-tid. "Tejanos" var de første settlerene, har vi fått med oss på museum i Austin.