
Akkurat nå leker barna på rommet med en venninne, Marie Helene, som eier to spreke eremittkrepser. Vi skal passe dem en uke mens de er på ferie. Fra før har vi to til, som vi passer for familien Jørgensen, men de er noe mer rolige av seg. (krepsene, altså, ikke familien Jørgensen). Nå har ungene laget en slags hinderløype for krepsene, og jeg håper de overlever. Det er i alle fall sikkert at ryddeaksjonen i formiddag var helt forgjeves.
Ellers tok jeg i går mot til meg og fikk fikset synet. Ivar har alt gjort det, og ser som en ørn. Siden jeg tror jeg ville angre hvis jeg ikke grep sjansen, tro jeg altså til, og fikk utført lazik i går ettermiddag. Så har jeg sovet rimelig dårlig en natt med lekre svømmebriller, og dryppet i hundre. Jeg ser helt glimrende uten briller nå, men det er ikke noe jeg vil gjøre en gang til. Selve inngrepet er smertefritt, men man skal jo ha på plass en del instrumenter og slikt som skal holde øyet åpent mens de holder på. Jeg har visst små øyne, og jeg trodde nærmest de skulle knekke kinnbenet mens de holdt på. Heldigvis fikk de gjort alt, sånn at jeg ikke må tilbake for å gjøre mer. For det vil jeg ikke. Det får være grenser for selvpålagt pining.I morgen blir det kirken klokka tre, og så skal vi hjem for å spise julemiddag og åpne pakker. Signe har hatt forferdelig lyst til å fortelle meg hva jeg skal få, så det er godt det snart blir avslørt. Christian ønsker seg absolutt alt han ser på reklamen på TV.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar