En gribb om morgenen gjør dagen fin. Gammelt ordtak. Og det skader ikke å se pelikaner fiske

heller.

Det hersker en viss oppbruddsstemning her. Svært mange av de vi kjenner skal flytte i løpet av våren og sommeren. I går var vi på Galveston der familien Jørgensen koser seg de siste ukene

før flyet deres går hjem. De bodde i pålehus på stranda, og vi satt på verandaen og så pelikanene fiske. Pelikaner fisker litt på skrått og i små skvadroner. Veldig morsomt å se. Om kvelden satt vi i hot-tub og koste oss, mens myggen hadde et herremåltid. Det er selvsagt prisen å betale for fint vær og mye vann.

En annen ting som har stukket i det siste er fire ants, som jeg altså tråkket i forrige lørdag. Jeg skulle avfotografere familien i en eng med bluebonnets (se bilde på blogg), og ble bitt tre ganger. Dagen etter var foten dobbelt så stor som den andre, og jeg ble sittende med den opp mens jeg knasket allergitabletter og smurte med aloe vera og kortisonkrem. Og badet den i epson salt. Alt dette skal visst være bra. Nå er foten nesten tilbake til normal, det vil si at jeg kan få på meg sko igjen. Akkurat i tide til en liten kaldfront. Kjekt.

Kaldfronten bestod for oss her ved kysten i ca 11 grader i går, mens for de stakkars menneskene lenger inn i Texas var det snø. For to dager siden hadde vi tornadovarsel og et fylke litt vest for oss hadde fått takene sine blåst av.

Nå er det 24 grader og skyfri himmel. Deilig norsk sommerdag, med andre ord.
På vei til sjømannskirken i dag kjørte vi forbi en hel forsamling av gribber med grå hoder, og dagen ble straks så meget mer strålende.

Springbreak

Først hadde Signe, Christian, mamma og Helene litt tid for oss selv mens Ivar var på jobb. Vi dro til Houston Rodeo og koste oss, ellers lå vi ved bassenget.

Torsdag dro vi til Austin med familien Labråthen. Vi besøkte capitol og en koselig gammel by på vei tilbake. På vei tilbake ville mamma endelig ta bilde av familien i en eng med bleubonnets. Derfor sitter hun nå med en tømmerstokkaktig pailabb etter et møte med fire ants. Signe og de andre klarte seg bra.

Det er St. Patricks day og Christian har mistet sin første tann. Regner med en gryte med gull i morgen.

Hagl og torden

Nå pøser det atter ned, etter et plutselig anfall av hagl. Det ble hvitt på bakken av klinkekulestore hagl, og vi løp etter kamera. Rakk så vidt å ta et bilde før Regnet tok over og skyllet alt vekk. Det tordner som bare det. Kanskje vi skal fyre i peisen igjen.

Også vi som har ferie, og Helene som tenkte å jobbe med brunfargen. Ikke i dag. I dag skal vi hente keramikk og Ivar.

Mesterbakeren og happy pi-day

Jeg har nettopp bakt 6 croissanter. Man åpner en boks, så spretter en rull med deig ut. Den er dobbelt så stor som boksen. Så ruller man den ut, som gavepapir fra en rull, og ruller de ferdig kuttede trekantene sammen til horn. Stekes i 12 minutter.

På pi dagen skal vi en tur til Galleria. Det regner fortsatt, og Helene har lyst til å prøve en mengde klær og kanskje kjøpe noe. Selv prøver jeg å ikke handle på Galleria, for det er dyrere der enn andre steder. Men veldig flott. Og morsomt å se de som går på skøyter.

Så går nu dagan...

Det slår meg at jeg ikke er svært ivrig til å oppdatere denne bloggen. Det hender jeg tenker store og finurlige tanker om hva som skal skrives, men det er ofte i bilen eller i matbutikken, eller andre steder der jeg ikke har tilgang til datamaskin.
I dag begynner springbreak. Det passer ganske fint, bortsett fra at det kom en kaldfront, og det er nede i 10 grader igjen. I går fyrte vi i peisen. Vi hadde riktignok på airconditionen samtidig, men det er koselig med peis når det regner ute. I dag har ungene hatt Texasdag på skolen, og vært inne hele tiden. Det er man jo her når det er vått ute. Nå er det ettermiddag, Christian leker ute, Helene har lånt en Twilight bok og er borte for denne verden, og Signe kjeder seg noe usannsynlig. Vlide har flyttet, Nora er på ferie og Marie Helene har besøk av besteforeldre. Og lese en bok er intet godt forslag.
Forrige søndag stilte vi klokka, og er nå 6 timer etter dere i Norge. Det var greit nok å stå opp 8 istedet for 9 en søndag, men å stå opp 5.30 istedet for 6.30 en mandag var værre. Uka har vært litt trøtt, og været hjelper ikke.
Men nå er det springbreak, og vi kan sove lenge en uke. I morgen er det pi-day (uttales pai-day her). Det er Einsteins bursdag, og skrives 3.14 her i statene. Som de matematisk begavede vil kjenne igjen som tallet pi. Vi planlegger å spise pai.
Og kanskje vi skal på Galleria, og kanskje vi skal på museum, og i det hele tatt har vi nok ingen planer. På søndag kommer Ivar hjem, og det blir kjekt.

Ute foran garasjen en deilig dag i mars.

Her sitter jeg og slapper av, etter å ha inntatt middagen i form av pizzasnurrer ved bassenget. 30 grader måtte utnyttes både i dag og i går. I går med grilling sammen med familiene Capoferro og Jørgensen.

På onsdag prøvde jeg meg på kickboksing, eller hva man nå skal kalle det. Det er et spesielt syn når 30 damer i alle aldre og fra ulike nasjonaliteter tror de skal danse salsa, men salsalæreren er syk, og vikaren gir dem en prøvetime i step/kickboksing. Nuvel, vi bokset ivrig til alle kanter, og så selv i speilene at vi var et strålende syn. Boks –boks- boks-spark.

For å legge dette ut på nett må jeg nok inn, for maskinen vil ikke finne nettet her ute.

I morgen skal det bli noe kaldere, kanskje ikke mer en 25 grader, og vi skal vel finne på noe. Ivar er i Norge og står på ski med gutteklubben, og om det er noen som vil bo i huset vårt i tre måneder, si ifra.