Happy New Year!

Nyttårsaften 2008 er vi hjemme hos mormor og bestefar, Christian og Ivar med feber, Signe i god form og jeg med masse snørr men på bedringens vei. Vi har vært her i landet i en og en halv uke, har vært på fjellet og sett på hytta, har truffet og hostet på en masse venner og familie, spist norsk mat og kost oss. Ikke minst har vi fått repetert enkelte klesteknikker, som hvordan ta en rask tur på do når man er på ski og har på seg seks bukser med tilhørende gensere. Christian har etterhvert gått med på å kle på seg både boblejakke og lue og votter, Signe har lånt flott yttertøy hos både min og hennes kusine.
Klokka er snart elleve om kvelden, det smeller mer og mer der ute, og vi får panoramautsikt fra verandaen eller stuevinduene her.

Siste innspurt før jul

Så er det siste uke før vi reiser på juleferie, og to-do-lista er nesten like lang som før helgen. Forrige uke gjorde vi riktig nok unna to skoleforestillinger, et besøk hos tannlegen for å forsikre oss om at tennene til Signe var bedre stilt enn leppa hennes etter et forsøk på blindbukk i mørket på lekeplassen, mors generalprøve, et besøk i Betlehem og nesten alle julekortene. i helga har vi hatt to fotballkamper, en dobbel fotballavslutning med pokaler, piano-recital på gamlehjem for begge barn, konsert med FN koret med internasjonal buffet til slutt, en bursdag og sjømannskirkens julekonsert. Begge barn har sunget sine soloer og de voksne har fått luftet kvintetten.
Så alt er i vanlig desember modus, hvis noen var redde for at det skulle bli kjedelig her.

Snøen forsvant samme kveld som den kom, og i går var det atter 25 grader. Men veldig deilige grader, må jeg si. Vi hadde vinduet oppe og greier. Den tidlig-morgen-norsk-sommer-før-en-riktig-vaarm-norsk-dag-temperaturen. Den kommer jeg til å savne.
Ungene gleder seg til snø.

THE TEXAS CHRISTMAS MIRACLE (litt tidlig)

Vi har vært på "The Singing Christmastree" i Pasadena. Det er en first baptist church som arrangerer konserten/forestillingen, og jeg tror jeg har en fullstendig overveldet beskrivelse av den fra i fjor. Et digert juletre, dansere, sangere, hellige tre konger, ekte Jesusbarn, både krybben og korset, faner og flagg, lys og kanoner med konfetti tilslutt. Alt er et eneste stort høydepunkt, og ungene følger med med åpen munn. Mor blir rørt til tårer over både det ene og det andre. Og da vi kom ut fra kirken......
Da var det SNØ!!
Masse snø på bakken! Lettere hysterisk Signe som laget tre snøballer og kastet på sin bror, rop og latter fra alle som kom ut. Dette har ikke skjedd her på tre år, i allefall. Sist gang laget de bøker om det. Vi kom oss i bilen etterhvert, og begynte på veien hjem. Sakte og forsiktig snek vi oss over snøbelagte broer på beltway (det er en stor motorvei). Ungene kommenterte ting som var hvitt, og vi innser at de en stor del av livet sitt har vært uten snø.
Det er godt vi kommer en tur hjem til jul.

Da vi kom fram til San Brisas var all snøen borte, og vi må se den på TV fra den andre siden av byen istedet.

Det er kaldt. 5 grader celsius, og det føles absolutt veldig kaldt her. Kanskje fordi det var 24 for et par dager siden. 24 føles heller ikke for varmt, da er det nesten alltid overskyet. Desember har slått inn over oss, og selv om vi synes vi var ute i god tid, blir det nok hektisk i år også. Julepynten er oppe, vårt glimrende, falske juletre med flerfargete lys skal opp i ettermiddag. Noe glede må man jo ha av det.
Den siste dagen på Hawaii var vi på Pearl Harbour, og jeg fant ut at jeg heller ikke kunne jobbet på en ubåt. Så ikke høye stup og ikke trange (veldig trange) rom. Men edderkopper har jeg ikke noe i mot, egentlig.