Søndag på tur i Hill Country.

Vi startet med en lang frokost på verandaen, med utsikt over sjøen og folk som kjørte frem og tilbake på vannski. Etter en kort sjekk av bademuligheter utenfor huset, dro vi videre vestover for en tur til Fredericksburg og Enchanted Rock. Været var fantastisk og på en utsiktsplass kjørte vi forbi en mann på kne som tydelig fridde til sin kjære. Turen videre gikk gjennom grønne skoger, over åser og forbi talløse dekorerte, overbygde verandaer.
Fredricksburg viste seg å være en hyggelig by med en særdeles interessant handlegate. Hovedgata er full av små butikker med alle slags temaer, mest westernstil. Vi spiste lunsj på en hyggelig men usigelig treg restaurant.
Enchanted rock er en diger stein, og ligger i en av Texas’ state parks. Vi hadde først en nær skremmende opplevelse da Tore og Birthe nesten slapp opp for bensin, men en park ranger kom kjørende med forsyninger og vi kom oss videre. Vi klatret opp på steinen, 100 meter opp, og gribbene sirklet og holdt nøye oppsyn med oss. Virket vi litt andpustne og rallende? Men vi kom oss opp, drakk to flasker vann hver, og fikk en liten luftning der oppe. Og mor observerte henrykt en hel flokk rødhodete gribber.
Alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Gustav treffer New Orleans i natt, stakkars folk.

Hilsen fra kriseområdet.

Texas er erklært som kriseområde, CNN melder at Gustav er en kategori 4 orkan, men norske medier vet bedre og melder om en kategori 5 orkan. Selv er vi på tur i Labor Weekend med våre naboer Birthe og Tore og deres tre barn. Vi har tilbragt hele dagen i Schlitterbahn badepark i New Braunsfeld, og er nå installert i et leid hus ved Lake Canyon. De fleste barna sover og Ivar viser fram hyttetegningene. Vi har grillet og kost oss ute på en glimrende terrasse, og i morgen skal vi til Enchanted Rock, som er et lite fjell man kan gå opp på.

Vi kjørte I-10 vestover på vei hit i dag, og møtte lange kolonner med busser, ambulanser og militære kjøretøy på vei østover. Det var en pussig følelse, og vi har planer om å bli på ferie litt lenger hvis Gustav skulle treffe Houston. Har tatt med pass og ellers alt vi trenger. Det ser ut til at den treffer New Orleans, og innbyggerne der er blitt bedt om å evakuere i morgen til bestemte tider. Det er satt opp busser og fly. Sørgelig, for New Orleans blir vel aldri helt seg selv igjen etter enda et treff.

Men vi rike utlendinger har det bra. Fint vær, og vi eier ikke noe hus vi må bekymre oss over. Kanskje får vi sett oss litt om i Hill Country et par dager ekstra.

Nå er det leggetid for mor også.

Klem fra Hege.

Jeg har akkurat hørt på Barak Obama i 45 minutter, og du verden. Jeg trodde det hadde gått fem minutter. Hvis ikke dette går, så vet ikke jeg. Intet sete var tørt.

For vår egen del, kommer her litt fullstendig objektiv og hemningløst skryt av våre barn. Både Signe og Christian er så flinke på skolen, og mor er så begeistret for å høre lærerne skryte at de til slutt må bære henne ut fra foreldremøter. Christian leser på alt han kommer over (youghurtpakker eller lesebok like bra) og øver samvittighetsfullt på sine sightwords, og Signe minner læreren på å gi henne nok oppgaver. I klassen hennes lærer elevene å planlegge arbeidsdagen sin, og det ser ut til å fungere bra for Signe. En annen ting er selvsagt rektors skattekiste, med små dingser som de kan forsyne seg med hvis de gjør det bra. Virker veldig bra på Signemor.

Ellers venter vi spent på Gustav, som er på vei inn i Karibien. Det ser foreløpig ut til at den treffer land mellom Lake Charles og Lafayette i Louisiana, noe som er rimelig nært grensa til Texas. Må kanskje gjøre i stand en emergency kit. Men vi får vente til i morgen og se. Uansett skal vi på tur i Labor weekend, lenger inn i landet. Så får vi vurdere om vi skal hjem på mandag eller bli litt lenger. Etter Gustav kommer Hanna, så her blir det travelt.

Lørdag kveld. Grillfest i gata, alle tok med seg et bord og stoler, tre familier kom trillende med grillene sine, og så snart man hadde grillet ferdig og satt helt stille og spiste var det veldig deilig temperatur. God mat, god vin, hyggelige folk. Ungene syklet rundt og rundt, eller lekte med elektriske biler. Er det ikke sånn vi inbilder oss at italienerne alltid har det. Etterhvert som unger sovner eller blir for trøtte går man inn og legger dem. Og setter på babycall og kommer ut igjen. Det eneste var at myggene også kom. Selv om de ikke var bedt.

Det regner.
Det øser ned noe aldeles forferdelig. Det er fremdeles nærmere 30 grader, men vannet i bassenget har nok kjølt seg litt ned de siste timene.
Jeg gjør dataoppgaver. Nå smeller det som bare det der ute også. Om en time skal jeg hente ungene. Og så blir det nok en innedag.
Vi er kommet ganske godt i gang her, selv om ikke alle er kommet tilbake etter ferien. Offentlig skole begynner neste mandag, men vi går jo på privatskole nå. Forrige uke badet vi hver dag etter skolen, og en tur til søppelkassa var det lengste vi orket å spasere uten våt badedrakt. I Houston ble to små barn (under 3 år gamle) glemt av henholdsvis bestemor og mor, og omkom i bilene sine etter å ha sittet i bilsetet på en parkeringsplass en arbeidsdag. Så det er ikke så rart at du kan fengsles for å gå fra ungene i bilen.
Men vi husker å slippe barna av ved skolen. Og vi henter dem igjen. På den nye skolen følger vi barna inn, og dermed blir vi litt mer kjent med de andre foreldrene. Foreløpig er det et svært så internasjonalt miljø, med tyskere, brasilianere og rumenere.
Vi har bestilt tur til Hawaii! I november flyr vi over, og har begynt å lese guidebøker og glede oss. Det er nærmest et møst for de norske her å dra dit, og vi får råd og tips bare vi rusler litt nedover gata.

Her sitter jeg ved spisebordet nede, og skriver på min laptop, tilkoblet vårt trådløse nettverk. Fryseren står og sildrer og sukker. Den er blitt fylt til randen, etter min utflukt til Sam’s Club tidligere i dag. Om en halv time skal barna hentes, og vi må antagelig søke tilflukt i bassenget. Men man lider ikke av den grunn. Det er ikke direkte ubehagelig å flyte langsomt rundt på en halv bademadrass mens man holder et øye på barna som dykker som noen seler. Og blir man sprutet på med vanngevær, er det ikke bare ubehagelig det heller. Ikke når det er 35 grader i skyggen. Da er det best med vått hår.

Folk begynner å komme tilbake fra ferie i Norge. Noen har vært her hele sommeren, og er kjempeglad fordi det endelig kommer noen barn tilbake. Og alle er svært så fornøyde med at skolen begynner igjen. Signe og Christian er på montessori begge to dette året. Christian var helt henrykt over å se sin gamle lærer igjen, og Signe har hatt sin første dag med ny lærer i dag. Det blir spennende å høre om hun er fornøyd. Mor er i alle fall svært fornøyd over å treffe andre foreldre i forbindelse med henting og bringing, og Christian er bedt i to bursdager allerede.

Det var det for i dag, skal bare nevne den deilige følelsen det er å trekke inn pusten om kvelden, og lufta er varm. Vi tenker spesielt fru Østerrud gleder seg til det!

Plask og plask

Vi kom hjem sent i går kveld, akkurat i tide til tropical storm Edouard. Edouard hadde stø kurs rett mot Houston, og kunne også tenkes å vokse til en hurricane før den traff kysten. Skilt langs veien oppfordret oss til å fylle nok bensin, og chief Keith informerte ivirg med sirkelformede bevegelser på cw39. Vi fikk lapper på garasjen vår om å ta inn alle løse planter og møbler, og på Kroger var de kraftig tynnet ut når det gjaldt brød, melk og potetgull. Skoler, barnehager og city of houston ble stengt.

Så sov vi, våknet tidlig med jet-lag, og satte oss til å vente på Edouard. Forden ville ikke starte, så Ivar fikk tak i Trippel A før han kom seg på jobb. Det begynte så smått å yre litt, og på tv kunne vi følge med på abc's utsendte reporter som klamret seg til en palme på Kemah. Chief Keith mente Edouards senter skulle treffe Galveston ca kl ett, så Signe og jeg satte oss i bilen kl ni og kjørte til Target. Christian var allerede på plass hos Andreas, for en to døgns intesiv lekeperiode før Andreas flytter til Norge på torsdag.

Target var et rolig og fint sted, regnet var noe heftigere, så vi løp i kjipp-kjappene våre fra bilen og inn. Signe fikk handlet skolemateriell, og er nå også utstyrt med et fint antrekk med Disneys Camp Rock. Til bruk på Casual Friday, resten av ukedagene må hun bruke skoleuniform.

Og skoleuniformen fikk vi ordnet etter Target. Vi kjørte gjennom en smule mer vann, var enige om at det var lurt at mor kjørte litt langsomt gjennom vanndammer man ikke kunne se bunnen på, og spurtet fra bilen og inn under taket til strip-mallen der Parker Uniforms har sitt utsalg. Der var det nesten ikke folk, noe som viser at tropiske stormer er flott for rolige handledager. I fjor stod jeg flere timer i kø på samme sted for å kjøpe uniform til Christian.

Nå har vi vært en liten tur på Starbucks, sett litt på Disney og litt værmelding, og det ser ut til at Edouard holder seg på østsiden av Houston. Og at den ikke ble noe mer enn en tropisk storm, og at den er i ferd med å løye. mulig det blir litt mer vann, men ikke værre enn på Hidra i sommer, he, he.

(Her er et bilde fra en av de finere dagene på Hidra)