Før sommeren setter inn

Tidlig morgen i New Orleans, mor skriver på sin nye lap top mens barna bader i sjømannskirkens basseng sammen med sjømannspresten (hun som var i Thailand under tsunamien). Ivar sitter også på kanten av bassenget, det er en deilig liten bris her, ellers så fuktig at skriving på tastatur er det meste bevegelse man bør tillate seg, hvis man da ikke er i våt badedrakt. Om en times tid skal vi kjøre videre mot Destin, til en av de fineste strendene i verden, om man skal tro de som har vært der før. Der skal vi bo på et hotell ved stranden i to netter, før vi kjører vestover igjen, og rekker de to siste skoledagene for Signe. Det er Memorial Weekend.
Vi kjørte fra Houston i går kl ett, og brukte fire timer på de første åtte milene. Så en seks timers tur ble en ti timers, men sånn går det når man stenger i-10 midt i Memorial Weekend. Mandagen er en fridag de fleste har, så det blir stor utfart.

Litt senere samme dag, har vi kommet fram til hotellet, har nydelig havsutsikt, og har dratt med store deler av en kritthvit strand inn på rommet. I morgen skal vi tilbringe mer tid i sanddynene, og kanskje rusle rundt i typiske små strandbutikker her borte. Vi befinner oss på en lang tarm av en sandøy lengst vest i Florida.

Christian er ferdig med skolen for sommeren. Han blir kindergartengutt neste år, men beholder samme klasse og lærer. Signe skal også over til montessoriskolen, men til en annen avdeling. Hun holder ellers på tre dager neste uke, før hun får sommerferie. Torsdag som var, var jeg på skolen hennes og så på utdeling av awards. Her i Texas er det ikke sett rart på å være flink, nei det blir gjerne belønnet. Signe fikk et diplom for å ha hatt exellent i oppførsel hele året. Ellers ble det delt ut priser for bare A-er, for perfect attendance (da har man ikke vært borte en eneste dag, det sies ingenting om mengden antibiotika som skal til). Så ble det plukket ut to per klasse som fikk spesialpriser for størst framgang. Senere, i klasserommet senere fikk Signe en pris for å ha vært svært god i art-class.

Det er blitt torsdag, vi er kommet hjem igjen, Signe har fått sommerferie, og de tre av oss som ikke jobber skal forhåpentligvis sove litt lenger enn halv sju i morgen tidlig. Søndag tilbrakte vi hele dagen på stranda. Vi leide solstoler og parasol, og hoppet i bølgene til Christian ble sliten og heller ville gå i det lille bassenget. Middagen ble inntatt på en restaurant som het Foodpucker. God mat, tross navnet.

Neste uke skal ungene på Camp Tunzafun, en daycamp arrangert av Biron, der de har gått på turn i vår. Uka etter reiser vi til Minnesota og videre til Norge.

Det foresvever meg at det er fryktelig lenge siden sist jeg skrev noe. Det er blitt mandag 19. mai. Mormor og bestefar Skalstad sitter i Paris og venter på et fly hjem, Christian er på skolen og Signe var forferdelig syk i magen i dag tidlig, men ser nå helt frisk ut. Hun sitter i sofaen og strikker og ser på tv. Selv skal jeg straks begynne med spanskleksene.

17.Mai er vel overstått, og var en stor suksess på sjømannskirken. Vi gikk i tog, spiste hamburger og pølser og ungene vant uante mengder av premier. Bunad gikk helt fint, for heldigvis kom det en kaldfront, så det var en stund helt nede i 22 varmegrader. Men det er vel ikke noe å skryte av for dere som har feiret årets 17.Mai på østlandet….

Jeg har hatt bursdag også, og har fått ny lap top. Den er med amerikansk tastatur, så jeg har lagt inn noen hurtigtaster for æ, ø og å. Men det er ikke alltid det virker på nettet, så jeg prøver å kopiere det inn. Dere får unnskylde hvis det blir noen rare tegn innimellom.

Ellers har vi fortsatt plan A og B for sommeren og neste år, men finner det forhåpentligvis ut denne uka.

Fredag er Christians siste skoledag før sommeren, Signe har tre dager uka etter. Kommende helg er langhelg, og vi tenker oss litt østover, til den vestligste delen av Florida.

Ha det bra, vi sees til sommeren!

Klemmer fra Hege, Ivar, Signe og Christian.