En Superduper Dag

En superduper dag er over, og ungene er helt skutt. Vi startet dagen med Tiki Tiki bingo and games day på Daily (Signes skole). Kledd i Daily T-skjorter har Signe og Christian deltatt i et utall 17-mai leker og vunnet en uant mengde små plastikkdingser. Stor suksess, med andre ord. Vi forlot stedet etter en og en halv time, og så skulle Christian i bursdag til Benjamin. Han møtte forventningsfullt opp med gavepose, ikledd shorts, T-skjorte og boots. (Han fikk cowboystøvler i går, og har vært uvillig til å ta dem av senere). Sammen med en hel gjeng ble han hentet i limousin og bursdagsbarn i dress. Så kjørte de rundt en halvtimes tid med Sabeltann på full guffe, før de endte på I'll Bounce You, et sted fullt av hoppeslott og sklier.
Mens Christian hoppet rundt, var Signe og jeg på en rask handlerunde, og fant et Hallmark-opphørssalg med 90 % avslag på alt. He, he. Så kledde Signe seg opp i bunad, og vi kjørte ut til Adriannes (klassekamerat) besteforeldre. Der ble vi møtt av hjertelige bienvenido og hola, og jeg dro videre for å plukke opp Christian. Inne på I'll Bounce You holdt Benjamin (nabo og bursdagsbarn) på å drukne i presanger, så det tok en stund å komme ut. Vel hjemme skiftet vi raskt til bunad på Christian også, og mor gikk med på at cowboystøvler gikk fint, siden gutten var noe sliten og egentlig ikke klar for buddhistisk bryllup.
For det norske barnekoret i kirken (Vill Vest) var invitert til det kinesiske buddhistiske templet i Houston for å synge på deres nyttårsfeiring og være en del av et bryllup og sikkert også bringe good luck. Jeg håpet ikke svarte katter eller blå haier hadde dårlig innflytelse på the good luck, for både Signe og Christian hadde nemlig ansiktsmaling fra Tiki Tiki tidligere på dagen. Visualiser bildet av Christian med semskede brune cowboystøvler, uten strømper, med knebukser og fin, rød vest, hvit bluse og en diger, blå hai med glitter på på det ene kinnet. Her holder vi drakttradisjonen strengt i hevd.
Vi tok med oss Birthe og Nora, og dro for å hente Signe. De ble vi like hjertelig mottatt, og bestemor kom plutselig på la comida, som Signe ikke hadde fått spist enda. Så hun fikk med seg goodiebag og en tallerken med pølse i brød, chips og potetstappe. Og en juice og hjertelige hilsner fra bursdagsbarnets store mexicanske slekt.
Etter endel venting begynte bryllupsseremonien, med nonner og andre skallede helligheter, samt barnekoret som ble sendt i fin prosesjon tvers over rommet og ut en bakdør. Der stod de på gangen og ventet mens vi foreldre fikk se selve seremonien. Men heldigvis har Ingvild et godt tak på dem, og både Christian og Daniel er litt svake for henne, så det gikk rolig og fint for seg der ute. Sermonien var interessant, på kinesisk med engelsk tolk, og to brudepar lovet diverse saker og ting, og takket tilslutt seremonimester, vitner og gjester med fine bukk. Alt med høytidlige paukeslag og en smule Albinoni. Tilslutt kom barnekoret inn, sang en sang (om Sakkeus, men det sa vi ikke til kineserene), og ble tatt bilde av sammen med brudeparene og munkene. Etter at bryllupet var slutt, sang de to sanger til, også med et visst kristent innslag, og gjorde stor lykke. Signe og Nora var solister på den siste, En Superduper Dag.
På vei ut mottok alle koristene til sin store begeistring hver sin pose med take away kinesisk mat, og litt sjokolade og potetgull. Signe, Nora og Christian planla straks å sitte ute og spise sin mat. Etter at mødrene hadde satt ned foten for både spising ute i mørket og spising i selvlaget hytte på loftet, endte de i stua nede hos oss, med Tom og Jerry på TV.
Klokka åtte var alle i seng.

Virker dette?

Sist jeg prøvde å legge noe ut her, virket det ikke, tydligvis. Jeg skrev et langt, gripende stykke om trafikken og utålmodige bilister her innen for sekseren (en av ringveiene). Kanskje det var fordi jeg prøvde å legge inn bilder av noen forvokste presidenthoder? Det har jo vært presidents day, må vite, og det var de siste bildene jeg kunne finne. Vi får prøve dette, og se om det virket.