Rapport fra en TV-løs aften.

Jeg har trykket på feil knapp på fjernkontrollen. Og nå er hele TV'n gått i stå. Så da får jeg kanskje gjort litt her istedet.

Ding dang betyr at noen er ved døra på stuesiden. Bare ding betyr at noen er ved kjøkkendøra. Somregel er det en liten tass som stirrer forventningsfull opp og er på vei inn mens han spør"Er Christian hjemme?" Ofte skjer dette mens Christian sitter klar ved middagsbordet, endelig ren på hendene og klar til å spise. "Christian skal bare spise først,"sier jeg da. "Men han kan sikkert komme ut og leke etterpå." Dette må jeg som oftest gjenta et par ganger. Poden stirrer tvilende på meg mens han gjentar med skepsis i stemmen "spise først?" Hva er dette? Spiser kammeraten middag enda det ikke er mørkt ute enda? Kan det være noe tull med dette? Men det er det ikke. Og tilslutt sykler fyren litt slukøret bortover for å finne noen andre som ikke spiser middag. Jeg kjenner det igjen fra egen barndom. Den store overraskelsen over at ikke alle gjør det slik som oss. Sjokket over at ikke alle hadde piano hjemme. Noen gikk på Hauger'n og spiste godteri etter skolen, enda det ikke var lørdag. Og det viste seg at vi var særingene, som spiste middag klokka to.

Signe leser for broren sin. Hun kommanderer ham ned på sakkosekken med akkurat de samme ordene vi bruker. "Det der må du vente med til i morgen, det er alt for sent å klippe ut det nå". Så leser hun i sin norske lesebok, og kommenterer innimellom at Lise og Leo visst er populære, norske figurer. På skolen er Signe med i en Book-club. De møtes hver tirsdag etter skoletid, og skal være med i en konkurranse i mars en gang, "Name That Book". De har en haug bøker de skal lese, og lager innholdskart, og forbereder seg på å representere skolen sin. Også får de ha med seg en ekstra snack.

Ivar er i Norge. Han jobber, besøker venner og familie, og er utstyrt med en innkjøpsliste. Det finnes ting vi savner her. Potetgull med paprika, for eksempel. Brød fikser vi, for vi har funnet en kjempestor innvandrersjappe, som baker nydelige brød med skorpe på.

Selv er jeg lei av ikke å få publisert hjemmesidene. Akkurat nå ligger de på en ftp-server, men vet ikke hvor de skal videre. Det er stort sett mye mer fristende å lese en bok. Nå leser jeg Karsten Alnes' Verdenshistorie, bind 3 og Love in the time of cholera.

Januar er for tiden fin og frisk, med rundt 20 grader. Ikke noe badevær, men man blir litt mer kresen på det her. Om noen dager ventes det en kaldfront igjen, og da blir det rundt 10.